TALKIE WALKIE

Når jeg fikk denne mobilen fulgte det med et kontantkort på noen kronasjer som jeg egentlig ikke har så veldig mye bruk for. Men jeg tenkte at dette var en ypperlig anledning til å komme enda litt bedre i kontakt med dere. Så dersom du føler for det kan du sende meg en melding så skal jeg svare på så mange jeg kan så lenge pengene strekker til.   

For å være helt ærlig så aner jeg ikke hvor mange daler man må ut med for en melding nå til dags, men jeg antar at jeg får svart på mer enn fem. Så her er det bare å kaste seg over telefonen og sende litt ris, ros, slibrige tilnærmelser, spørsmål eller hva som helst annet som måtte finne på å ramle ned i hodet ditt. Jeg svarer så lenge helsa og anstendigheten holder.

Men hold dere til meldinger små barn. Som dere vet har jeg kronisk telefonskrekk så med mindre det er kongen som ringer kommer jeg ikke til å ta den. Hvordan vet jeg at det ikke er kongen som ringer med mindre jeg tar den? Godt spørsmål.

Dere kjenner jo meg, jeg er som en C-lista Se og Hør-kjendis som stiller opp på alt jeg får kastet etter meg. All PR er god PR vet dere små barn.

Vel, kanskje ikke, men når en person med et så søtt navn som Mimmi spurte om jeg kunne stille opp på et intervju hun skulle skrive til en skoleoppgave hadde jeg jo ikke hjerte til å svare nei.

Syns det er utrolig gøy at hun valgte å skrive om meg når hun hadde mulighet til å spørre hvem som helst. Her kan du i alle fall lese intervjuet. Håper jeg ikke sa alt for mye dumt.


In other news så har jeg eksamen på kommende torsdag, så de neste dagene vil nok i stor grad bli viet til lesing, lesing og atter lesing. Så ønsk meg lykke til og så snakkes vi på torsdag.
Sjallabais!

Jeg: Hei
N: Hei
Jeg: Hei
N: Hei
Jeg: Hei
N: Hvordan går det?
Jeg: Bra.
N: Ok.
Jeg:...
N: ...øhm...
Jeg: Du?
N: Jo, bra.
Jeg: Flott...fint.
N:...mhm
Jeg:...
N:...
Jeg:...ja, nei....

Jeg tenkte jeg skulle skrive noen tips og råd om dating. Det tok to sekunder før jeg slo fra meg den ideen. Jeg kom på at jeg er sosialt utilpass og et kommunikativt vrak. 

Jeg skal nemlig møte noen i morgen. Hvis du vil være fin på det kan du kanskje kalle det en date. Dersom du vil se litt realistisk på det kan du også kalle det frivillig tortur.

Jeg VET jo at det kommer til å gå dårlig. Spørsmålet er jo bare hvor dårlig kommer det til å gå. Jeg kommer nok til å brekke et ben. Mest sannsynlig ikke mitt eget. Mye mulig kommer jeg til å sette fyr på noe... eller enda verre noen. Kanskje klarer jeg å lire av meg en plump uttalelse der jeg støter ett eller flere folkeslag, eller kanskje jeg klarer å servere noe som N er dødelig allergisk mot. 

Jeg: Nei, jøsses. Peanøtter er nøtter det også ja. Makan.

Nei, det er vel bare å krysse fingrene og håpe at alle parter overlever. Men jeg trenger litt hjelp. Det er derfor jeg for en gangs skyld plager dere med mitt ekstremt kjedelige privatliv. Slapp av, det skal ikke gjenta seg alt for ofte. Vi skal nemlig se skrekkfilm. Og det har da tilfalt meg å plukke film. Jeg har jo ikke snøring. So bring it on!

---

PS: Dersom du vil hjelpe en venninne av meg og/eller er glad i Cola, noe vi alle vet at jeg IKKE er....pesi max<3, kan du trykke HER.

Jeg har fått meg skjegg! Ikke langt skjegg og ikke fint skjegg, men i det minste skjegg. Så nå vet dere det. Egentlig kunne jeg avsluttet denne bloggposten nå. Jeg føler at dere nå har fått så mye informasjon at dere kunne trengt en dag eller to på å fordøye det dere akkurat har lest. Men ettersom jeg har litt mer jeg skulle sagt blir dere dessverre nødt til å forbrede dere på enda litt mer informasjon. Heldigvis kan dere sile ut det dere ikke finner like spennende som det faktum at jeg har fått meg skjegg. Det vil si det meste.

Grunnen til at jeg har vært musestille de siste dagene (og strengt tatt grunnen til at jeg har dyrket skjegg) er fordi jeg har vært på hyttetur. Fjell, snø, ski og ei dåse sprudlevann. Hei, så moro for barna!

På hytteturen har man lært to ting:
1) Jeg har litt igjen før jeg kan slå Petter Northug i en spurt.
2) Risk er et morsomt spill, men det blir enda morsommere dersom du gjør det om til en drikkelek. Illustrert med en vinnende Simen:


Neste gang tar jeg med meg alle bloggleserne mine på hyttetur. Det blir stas det! Nå får jeg gå og klippe av meg skjegget. Litt redd for å bli forvekslet med Mulla Krekar.

---

Og som et lite post scriptum: Ei litta frøken fra Molde som er ganske kjent for folk som har det som hobby å studere navnene til alle som ligger på topplisten til blogg.no har en avstemming på bloggen sin der hun skal avgjøre hvem som skal kunne smykke seg med tittelen "bloggforbildet". Ettersom jeg er verdens minste blogg taper jeg jo denne avstemningen så det synger (jeg tror det bare er Lars Tangen som har færre stemmer enn meg), men dersom du skulle være så forvirret at du syns at jeg fortjener en stemme eller om du bare vil være hyggelig og sørge for at nederlaget mitt ikke blir alt for pinlig kan du slenge inne en stemme HER.

(stemmer du på meg skal du få en vaffel....lover liksom)    

Hvis du stabler 10 000 esker med pizza Grandiosa oppå hverandre får du et tårn som strekker seg 250 meter opp i været. Det vil si nesten 4 Japp SpaceShot plassert oppå hverandre. Det er ganske høyt.

Jeg vet ikke hvorfor norske tabloider har for vane å illustrere mengde for oss vanlig dødelige i antall esker med pizza Grandiosa, men det er jo veldig effektivt.

Dersom du legger 10 000 esker med pizza Grandiosa etter hverandre 10 000 ganger kommer du hele 35 000 kilometer. Det vil si cirka 833 maraton. Dersom du skulle løpt alle disse pizzaeskene med maraton hadde det tatt deg rundt 139 dager. Da er du ganske sliten etterpå. Heldigvis har du masse pizza du kan spise underveis.

Poenget mitt er at 10 000 er ganske mye. Faktisk er det kjempemasse! Både når det kommer til esker med frossenpizza, men også når det kommer til kommentarer.

12. november i 2008 skrev jeg min første bloggpost her på bloggen. Den ble lest av cirka to mennesker, meg og mamma, og fikk null kommentarer. 152 bloggposter senere kan jeg endelig heve champagneglasset og feire at kommentar 10 000 har tikket inn.

For å sette det litt i perspektiv: Dersom hver eneste innbygger i Gjesdal kommune i Rogaland skulle gått på butikken og kjøpt seg en pizza Grandiosa da hadde de solgt en helsikes mange esker med pizza Grandiosa. Faktisk 10 000 esker! Da hadde de blitt mette da. 10 000 er mye!

Så, kjære leser, enten du er fast, løs eller tilfeldig forbipasserende: takk for at akkurat du sørger for at verdens minste blogg har verdens beste lesere! Klapp deg selv på skulderen, si til deg selv ?godt jobba kamerat? og stek deg en Grandiosa. Det har du fortjent.

Gratulerer til bloggen, til meg og til deg. Tre ganger tre hurra!