TALKIE WALKIE

Dette er ikke et blogginnlegg! Jeg har enkelt og greit ikke tid til å blogge akkurat nå.  Dere kjenner jo meg, jeg er jo så opptatt.

Dagen min går i å være på skolen (av og til), jobbe (sjeldnere enn av og til), spise (av og til), trene (hahahaha.....) og prøve å være sjarmerende et par timer hver dag. Tidsklemma skal jeg si deg!

Og så skal jeg prøve å ha tid til å blogg av og til også. Det er ikke lett skal jeg si deg! Men når jeg ikke lenger har behov for å være sjarmerende et par timer hver dag skal jeg bytte ut de timene med blogging.

I mellomtiden blir det ikke-blogginnlegg, sånn som dette. Enkelt og greit vås som ikke sier dere noen ting.

For å sprite opp kunne jeg jo ha kommet med et sminketips ala Marie Amanda eller et lettkledd bilde ala Lars Tangen, men det skal jeg spare dere for. Stakkars små barn....Dere altså. Ikke Marie Amanda og Lars Tangen.

Jeg kan heller svare på et spørsmål fra spørsmålsrunden så lenge:

Hva skulle du hatt for å kle deg ut som en emo, og tusle rundt sånn midt i sentrum av Oslo en hel dag?
Noen å låne emo-klær av. Tror jeg hadde blitt en feiende flott og søt emo.

Det var alt jeg hadde på hjertet i dag. Nå skal jeg gå tilbake til å være litt sjarmerende. Peace out!

Som dere vet var jeg i Disney-burdag i helgen. Jeg og Sofie fant ut at vi skulle gå som to dalmatinere fra 101 dalmatinere, selv om jeg egentlig ville være Hannah Montana og hun ville være cheerleader fra High School Musical.

Jeg og Sofie var veldig flinke med å komme med komplimenter til hverandre hele kvelden ettersom ingen andre gjorde det.

- Så søt du er i den strømpebuksa!

- Jo, takk, så fin du var med prikker på puppen.

Kvelden ble brukt til å spise masse kake, leke morsomme leker og synge Disney-sanger av full hals.

Jeg kom også fram til at jeg ikke klarer å velge hvorvidt jeg liker Aladdin eller Løvenes Konge best.

Hvilken Disney-film er din favoritt?
Også kan du godt fortelle oss hvor søte vi er^^

Denne videoen skulle egentlig ha kommet i går ettermiddag, men data og internett har jobbet litt i sitt eget tempo. Så det som har skjedd siden jeg lagde videoen er at Norge har tatt to gull til i OL, og jeg har hoppet opp og ned og danset rundt i hele leiligheten. Gratulerer Norge!

 

Helt fra jeg var liten har skriving vært ganske trøblete. For det første var jeg ,mest sannsynlig ,den siste i klassen som lærte å lese og skrive. Det er selvfølgelig hvis vi ser bort i fra Alf. Men Alf var dum, så han teller ikke.

For det andre har jeg pådratt meg en håndskrift som ikke er spesielt flatterende. På en god dag ser min vanlige skolestil ut som handlelisten til en giktbefengt 90 åring med brukket skrivearm.

Om jeg overdriver? Nei, dessverre.

Norsklæreren min på ungdomsskolen syns heller ikke jeg var særlig god til å skrive. Noe hun ettertrykkelig fikk gitt utrykk for gjennom sprek karaktersetting. Dette bedret seg etter hvert, men det kan nok heller skyldes velutviklede smiskeegenskaper enn forbedrede skriveegenskaper.

Alf derimot lærte seg aldri å smiske. Stakkars Alf.

På ungdomsskolen bestemte også alle rundt meg seg for at jeg hadde dysleksi. Dette understreket det faktum at jeg ikke kunne skrive og fortalte meg også at jeg ikke kunne lese noe særlig.

Alf hadde ikke dysleksi. Han var bare dum.

Hva skal jeg frem til med dette? Egentlig ikke noe spesielt. Bare at verden er rar. I dag skriver jeg blogg og jobber med bøker. Sånn kan det gikk.

---

I kommentarene på forrige innlegg er det en person som tydeligvis har innbilt seg at Adolf Hitler er en Disney-figur. Den filmen har ikke jeg sett, og dette er vel et typisk eksempel på en sviktende norsk skole.

Fikk bare ånden over meg og bestemte meg for å hverdagsblogge litt. Egentlig trengte jeg bare en god unnskyldning for å poste dette bildet som jeg har stjålet (ganske så brutalt) fra Christina.

Det har seg nemlig sånn at jeg var i barnebursdag og feiret fantastiske Sofie på lørdag. Hun ble like gammel som meg (med andre ord DRITGAMMEL!) og det ble feiret med partyhatter, pølser, Svampe-Bob-duk og ballonger. Med andre ord: jeg var i mitt rette element.

Skal også nevnes at jeg var en jævel i flasketuten peker på og er litt skuffet over at vi ikke kjørte ei runde eller to med stolleken.

Neste uke skal jeg i utkledningsfest med Disney-tema og er ganske desperat etter gode utkledningsforslag. Hit me!

Bare ei litta video for å si hei og fortelle der at jeg ikke har gått helt inn i OL-dvale...enda.

Jeg er strande. Jeg har rotet meg bort. Jeg er på ville veier. Jeg er i Hønefoss!

Det er egentlig ikke så ille å være i Hønefoss. Det er jo en ganske begivenhetsrik by. Vi har jo både kirkebranner og toppbloggere. Vi har til og med Anders Jacobsen, men det er jo ikke så spennende akkurat nå ettersom han er i Canada. Visste du foresteten at Jacobsen er gift med tremenningen sin? That's how we roll in Hønefoss.

Jeg tenkte jeg skulle bruke tiden min her i Hønefoss til noe nyttig, men så glemte jeg igjen kamera mitt, så da kan jeg ikke snikfotografere Voe. Så nå er jeg egentlig ganske tom for ideer. Jeg kan jo alltids gå ut og velte noen kuer eller råne med traktor. Sånne vanlige ting som ungdommen på landsbygda gjør.

Det er egentlig ganske lite å gjøre her. Det er sikkert det som er grunnen til at jeg har blitt som jeg har blitt. Enten så blir man komplett saus i hodet eller så går man hen og får unge i en alder av 16 år. Blogger kan man visst bli uansett.

Nei, jeg er jo egentlig ganske glad i byen min. Det har jo sin egen sjarm å ikke kunne bevege seg fem meter utenfor døra uten å møte noen man egentlig ikke liker. Også har Hønefoss en av Norges største dansebandfestivaler. Jeg blir så kry at jeg holder på å stryke med.

Skal bli godt å sette seg på bussen til Oslo i morgen.

---

In other news: I går så jeg en mann som jeg tror hadde sydd buksene sine selv. Det anbefales ikke å sette sammen en bukse av fjorten forskjellige stoffbiter. Det var dagens motetips fra moteblogger-Simen. Følg med i morgen. Da kommer det sminketips (eller ikke).

Nå er det kun få dager til den olympiske ilden tennes i Vancouver. Jeg gleder meg som en bitteliten unge og har store planer om å ikke forlate TV-skjermen de neste ukene. Nesten så jeg setter bloggen i feriemodus mens våre tapre landsmenn soper inn gullmedalje etter gullmedalje. Men frykt ikke! Jeg skal nok dele min sportslige entusiasme med dere.

I den olympiske anledning tenkte jeg at jeg skulle poste et innlegg jeg skrev i forbindelse med en skoleoppgave i tiden da jeg lå i bloggdvale. Oppgaven var å skrive et innlegg med utgangspunk i en lørdag. Dette ble mitt resultat:

---

Takk for masse herlige spørsmål. Gleder meg til å kaste meg over dem! Bare å slenge inn flere spørsmål. Er så gøy å lese alt det merkelige dere kan finne på å spørre om.

Noen andre enn meg som gleder seg til OL?

Ny uke! Hurra!
Mandag! Hurra!
Kan dere ikke kjenne den positive energien bre seg ut i kroppen?
Ikke det nei?
Vel, det er bare noen få dager så er det helg igjen.

Jeg har nå være aktiv blogger i 35 dager. Det er jo ikke dårlig. Strengt tatt lenger enn jeg hadde trodd når jeg startet opp igjen. *klapper seg selv på skulderen*

En haug av dere lesere (det vil si 2-3) har ymtet frempå at dere ønsker en ny spørsmålsrunde. For gamle lesere som ikke er klar over det er det her på sin plass å nevne at jeg er innehaende norgesrekordholder i spørsmålsrundebesvaring. Jeg er stolt! Så da mimrer vi litt med den siste "spørsmål og svar"-videoen jeg lagde før jeg kastet inn håndkle i sommer:

Men for at jeg skal kunne komme med svar trenger jeg spørsmål, og det er her du kommer inn i bildet. Legg igjen ett spørsmål eller 15 så skal du ikke bort ifra at jeg kommer med fasit i løpet av uka. Go, go, go!

Når man blir så gammel som meg slutter man aldri å mimre. Du, din ungfole, vil kanskje påstå at januar er et tilbakelagt kapittel og at man må se fremover. Tull og fjas, sier jeg! Januar var en flott måned og jeg skal mimre om januar 2010 til jeg bæres ut med beina først!

Vel, i det minste skal jeg dele med dere noe av den musikken jeg hørte mest på i januar. Jeg har spikret sammen en Spotify-spilliste bestående av alle sangene jeg har listet opp i slutten av innleggene mine, og også ført på noen ekstra sanger.

Dersom du ikke har Spotify må jeg bare le høyt av deg! HA! Og så syns jeg litt synd på deg og gir deg en klem. Uff, for et hardt liv du må leve.

Trykk HER for å få opp listen og nyt herfra til evigheten!

Hvilken sang eller artist preget januar (flott måned) for deg?

En video litt utenom det vanlige denne gangen. Er en stund siden sist det var liv her på bloggen, så derfor er denne litt ekstra lang (forhåpentligvis ikke så lang at dere sovner). Kanskje jeg bare skal legge vanlig blogging på hylla og satse på matblogg fremover? Dette gikk jo riktig så bra!

Takk for mange flotte forslag og gode innspill på forrige post! Dere er supre!  Som dere kan se skjer det ting på design-siden. Tror det kommer til å bli utrolig snasent når det blir ferdig!

---

Forrige video ble det delt ut fem poeng til de som klarte å se at koppen min var fra Gilmore Girls. Denne gangen går det fem poeng til de som klarer å få med seg hvor mange forskjellige ingredienser det er i den siste vaffelen jeg steker.

Jeg: Hei
N: Hei
Jeg: Hei
N: Hei
Jeg: Hei
N: Hvordan går det?
Jeg: Bra.
N: Ok.
Jeg:...
N: ...øhm...
Jeg: Du?
N: Jo, bra.
Jeg: Flott...fint.
N:...mhm
Jeg:...
N:...
Jeg:...ja, nei....

Jeg tenkte jeg skulle skrive noen tips og råd om dating. Det tok to sekunder før jeg slo fra meg den ideen. Jeg kom på at jeg er sosialt utilpass og et kommunikativt vrak. 

Jeg skal nemlig møte noen i morgen. Hvis du vil være fin på det kan du kanskje kalle det en date. Dersom du vil se litt realistisk på det kan du også kalle det frivillig tortur.

Jeg VET jo at det kommer til å gå dårlig. Spørsmålet er jo bare hvor dårlig kommer det til å gå. Jeg kommer nok til å brekke et ben. Mest sannsynlig ikke mitt eget. Mye mulig kommer jeg til å sette fyr på noe... eller enda verre noen. Kanskje klarer jeg å lire av meg en plump uttalelse der jeg støter ett eller flere folkeslag, eller kanskje jeg klarer å servere noe som N er dødelig allergisk mot. 

Jeg: Nei, jøsses. Peanøtter er nøtter det også ja. Makan.

Nei, det er vel bare å krysse fingrene og håpe at alle parter overlever. Men jeg trenger litt hjelp. Det er derfor jeg for en gangs skyld plager dere med mitt ekstremt kjedelige privatliv. Slapp av, det skal ikke gjenta seg alt for ofte. Vi skal nemlig se skrekkfilm. Og det har da tilfalt meg å plukke film. Jeg har jo ikke snøring. So bring it on!

---

PS: Dersom du vil hjelpe en venninne av meg og/eller er glad i Cola, noe vi alle vet at jeg IKKE er....pesi max<3, kan du trykke HER.