Two down, two to go!
Her var det et innlegg....nå er det tomt!
Faktisk ferdig :)
Her var det et innlegg....nå er det tomt!
KONSENTRASJONSVANSKER!
Her var det et innlegg....nå er det tomt!
RIP Pushing Daisies
Her var det et innlegg....nå er det tomt!
Min bane: Minesveiper!
Her var det et innlegg....nå er det tomt!
Jeg hater landbruksministeren!
Her var det et innlegg....nå er det tomt!
Første post, a`gitt!
Det finnes en rekke naturlover her i verden. Alt som går opp kommer ned, jorden er rund og vann fryser ved null grader. Men er det en naturlov som hever seg over alle andre, kongen av naturlover om du vil, så er det denne: Når jeg må gjøre noe finner jeg alltid en million andre ting å gjøre!
I dette øyeblikk må, og jeg understreker må, jeg egentlig jobbe med en oppgave. Deadline nærmer seg, det er mye å gjøre og jeg har to små tupper som kommer til å lynsje meg dersom jeg ikke klarer å hoste opp min del av oppgaven innen fastsatt tid.
Men hva gjør så jeg? Jo jeg sitter her og skriver en helt uinteressant bloggpost i en blogg jeg opprettet kun for å kunne skrive denne uinteressante posten. Jeg blogger ikke fordi jeg har noe viktig på hjertet, noe jeg må dele med verden, en stemme som må bli hørt eller noen annen god grunn. Nei, jeg blogger kunn fordi jeg ikke vil jobb med oppgaven som jeg skal ha ferdig til i morgen.
Dette er jo, dessverre, ikke første gang jeg utsetter det uungålige. Dette har vært en gjennomgangsmelodi siden tidenes (vel, i hverfall min egen) morgen. Jeg tror jeg så tidlig som i barnehagen klarte å komme opp med andre ting å gjøre når jeg hadde en deadline på et fingermaleri eller noen forventet at jeg skulle ha et legobyggverk stående ferdig.
Dette er absolutt ikke en av mine sterke sider, og derfor er det jo flott at jeg kan få dele det med hele verden på internettet.
Vi sees neste gang mr. deadline puster meg ned i nakken.
Talkie
I dette øyeblikk må, og jeg understreker må, jeg egentlig jobbe med en oppgave. Deadline nærmer seg, det er mye å gjøre og jeg har to små tupper som kommer til å lynsje meg dersom jeg ikke klarer å hoste opp min del av oppgaven innen fastsatt tid.
Men hva gjør så jeg? Jo jeg sitter her og skriver en helt uinteressant bloggpost i en blogg jeg opprettet kun for å kunne skrive denne uinteressante posten. Jeg blogger ikke fordi jeg har noe viktig på hjertet, noe jeg må dele med verden, en stemme som må bli hørt eller noen annen god grunn. Nei, jeg blogger kunn fordi jeg ikke vil jobb med oppgaven som jeg skal ha ferdig til i morgen.
Dette er jo, dessverre, ikke første gang jeg utsetter det uungålige. Dette har vært en gjennomgangsmelodi siden tidenes (vel, i hverfall min egen) morgen. Jeg tror jeg så tidlig som i barnehagen klarte å komme opp med andre ting å gjøre når jeg hadde en deadline på et fingermaleri eller noen forventet at jeg skulle ha et legobyggverk stående ferdig.
Dette er absolutt ikke en av mine sterke sider, og derfor er det jo flott at jeg kan få dele det med hele verden på internettet.
Vi sees neste gang mr. deadline puster meg ned i nakken.
Talkie
